Golden retriever er en apporterende fuglehund. Rasen er en meget god svømmer og en dyktig apportør. Den ble opprinnelig avlet fram for å hente skadeskutt og dødt vilt jegeren har skutt. Golden retriever har størst utbredelse av alle de seks retrieverrasene, og er en vennlig, snill og tillitsfull hund. I følge rasebeskrivelsen skal den være lydig, intelligent og ha naturlig arbeidslyst. Golden retriever er også en utmerket familiehund. Den har også utmerket seg som narkotikahund, lavinehund, førerhund for blinde og svaksynte, terapihund, assistansehund m.m. Lynne hos golden retriever er at den er lydhør og våken.
Rasestandard
Golden retrieveren skal være velproporsjonert, harmonisk, aktiv og kraftfull med jevne bevegelser. Den skal være sunn og ha et vennlig uttrykk. Hodet skal være balansert og velskåret. Stoppen skal være tydelig markert. Sort nesebrusk foretrekkes. Øynene skal være mørkebrune. Bena skal være rette og ha god benstamme. Den skal ha runde kattepoter. Overlinjen skal være rett, brystet dypt med godt hvelvede ribben. Halen skal bæres i flukt med overlinjen og skal rekke til haseleddet. Bevegelsene skal være kraftfulle med godt driv. De skal være parallelle sett for- og bakfra.
Pelsen
Pelsen er glatt eller lett bølget med rikelig behåring(faner). Den har tett vannavstøtende underull. Fargen er normalt gyllen gul, men kan variere fra nesten hvit til forholdsvis dyp gyllen. Den skal ikke ha innslag av rødt eller mahogni, men noen få hvite hårstrå i brystregionen tillates.
Lynne og væremåte
Golden retrieveren er en umåtelig snill og vennlig hund, som sjelden bjeffer. Den er meget flink med barn, rolig og har et jevnt godt lynne som passer utmerket for aktive barnefamilier. Den trenger jevnlig mosjon og mentale utfordringer for å trives.
Annet
Rasen er kjent for å være glad i mat, så et riktig kosthold er viktig. Siden rasen er så populær bør man rådføre seg skikkelig før man velger oppdretter, da ikke alle er like seriøse.
Passe på pelsen, børstes regelmesig fordi man må få ut floker. Den elsker å bade og har svømmehud mellom tærne..
De er "myke" i munnen så de kan plukke opp 2-3 rå egg uten å knuse dem.
Historikk for Golden Retriever
Golden retriever er trolig et resultat av britisk linjeavl mellom flere ulike gamle raser, som f.eks. «yellow flat coated retriever» fra Newfoundland, «tweed water spaniel» og flere andre raser. Noen mener også at rasen ble skapt gjennom kryssing av blodhund og «russian yellow retriever» fra Kaukasusfjellene. Sistnevnte var en populær apportør blant skotske jegere mot slu*tten av 1800-tallet.
Rasen ble først anerkjent som rase av The Kennel Club i 1913. Fram til da hadde rasen vært regnet som en fargevarietet av flat coated retriever. Samme året ble den første raseklubben etablert. Til Norge kom rasen først på begynnelsen av 1950-tallet, men det var ikke før mot slu*tten av 1960-tallet at den kunne regnes som etablert. I dag er den imidlertid en av Norges mest poulære hunderaser.De første goldens ble registrert i Norsk Kennel Klub i 1954, men først i 1962 ble det første goldenkullet født.
Den store populariteten rasen etter hvert fikk, har gjort dagens golden retriever til en meget etterspurt familiehund. I dag er det stor variasjon innenfor rasen. Det finnes en stor andel meget pene utstillingshunder, men dessverre har rasen i stor grad mistet den pågåenheten og arbeidslysten som er ønskelig hos en hund som skal brukes aktivt. Fortsatt ser man en og annen golden som hevder seg i lydighetsringen og den er mye brukt som førerhund. Likevel er det svært få goldens som virkelig viser seg fram på jaktprøver, bruks eller blodspor.
I Sverige har en håndfull oppdrettere satset på en egen stamme goldens som har utmerkede jakt- og bruksegenskaper, men som utseendemessig skiller seg svært mye fra det som er oppfattet å være ideelt eksteriør. Disse jaktgoldens arbeider i svært høyt tempo og har høy utholdenhet, men de fungerer best hos folk som vil jobbe mye med hundene sine. Som vanlige familiehunder vil de ikke få tilfredsstilt sitt høye aktivitetsbehov. Også i rasens hjemland England finnes to ulike typer golden: show dogs og field trial dogs.
Hvis man vil lykkes med sin golden, bør man trene den med vennlige og med positive metoder. Golden er vanligvis en myk hund og den trenger ”riktig” belønning for å stimuleres til å jobbe for sin fører. Generelt er golden glad i godbiter, men også tennisball/kong kan være en utmerket forsterker, da jaktlysten som regel er til stede. Man kan med fordel trene spor med sin golden retriever, da det kan bygge opp dens initiativ og vilje til selvstendig jobbing. En golden er en sterk hund som gjerne bærer kløv og trekker pulk, men den er ingen sprinter i løypa.
Dersom man er ute etter en såkalt ”dual purpose” golden, d.v.s. en golden som både er vakker og har gode bruksegenskaper, bør man ta seg god tid til å studere foreldrenes merittlister. En golden som har oppnådd premieringer i åpen eller eliteklasse på jaktprøve, vil nesten alltid ha gode forutsetninger for å lykkes innefor andre områder. Det er retrieverens opprinnelige egenskaper som apporterende jakthund som har gjort den til den allsidige hunden den er i dag.
